Gå til hovedinnhold

Brukertesting for likeverdig tilgang og universell utforming av digitale læremidler

Skrevet av følgende fra TV 2 Skole, Digjobb.no

  • Daniel Gloppestad Bajer, UX -designer og fasilitator
  • Emil Moore-Carlsen, brukertester
  • Thea Løkebø, brukertester

For å utvikle digitale læremidler, som gir likeverdig tilgang, er brukertesting essensielt. Brukertesting sikrer at de digitale læremidlene som brukes i skolen faktisk kan fungere for alle. Denne praktiske tilnærmingen til tilgjengelighet skiller seg fra teoretisk juridisk tilgjengelighet som kan oppnås ved å følge lovkrav, råd og veiledning. Imidlertid får brukertesting stadig større oppmerksomhet også i lovgivningen. I de kommende WCAG 3 (Åpnes i ny fane) (Web Content Accessibility Guidelines) -retningslinjene trekkes brukertesting frem som sentralt for tilgjengelighet. Den økte oppmerksomheten tyder på at brukertesting for universell utforming og tilgjengelighet vil bli stadig viktigere i årene som kommer. I denne artikkelen gis det et innblikk i viktigheten og effekten av brukertesting, samt praktiske råd og veiledning for hvordan brukertesting kan gjennomføres.

Når det kommer til testing for likeverdig tilgang til digitale læremidler er det flere metoder som er viktige. Vi skiller mellom automatisert testing, egentesting og brukertesting. Automatisert testing går ut på å bruke testverktøy som automatisk sjekker om en tjeneste bryter med regelverket for universell utforming. Egentesting går ut på at designer eller utvikler selv går gjennom tjenesten med mål om å kontrollere tilgjengeligheten. Dette kan gjøres ved bruk av forskjellig hjelpemiddelteknologi, enheter og programvare for å teste og analysere tjenester. Les mer om automatisert testing og egentesting | nav.no.

Brukertesting og medvirkning i perspektiv​

I brukertesting involverer vi faktiske brukere. På denne måten kan vi tilegne oss innsikt i hvordan tjenesten kan brukes i praksis og hvilke behov vi er nødt til å ta høyde for i utviklingen av digitale læremidler. I møte med brukere og deres behov får vi også et innblikk i behovene til brukere med lignende behov. Se oversikt over brukergrupper. Minst like viktig er det at vi kommer i kontakt med personer som får mulighet til å kommunisere sine behov og forklare hva som er viktig for deres læring. Å jobbe i dialog og samarbeid med brukere gir dypere innsikt og muligheten til å utvikle læremidler som er meningsfulle. Dette perspektivet på brukertesting åpner for langsiktige resultater og inkluderende læring.

Viktig å huske om brukertesting​

  • Brukertesting og brukermedvirkning kan foregå på mange forskjellige måter. Likevel er det noen prinsipper som gjelder i de fleste tilfeller.

  • Brukertesting er en iterativ og kontinuerlig aktivitet. Det er lite hensiktsmessig å kun brukerteste et læremiddel på slutten av en utviklingsprosess. Gjennom brukertestingen vil det oppdages muligheter, mangler og feil som er vanskelige å rette opp når læremiddelet allerede er ferdig. Start med brukertesting tidlig og integrer det i hele utviklingsprosessen.

  • Bruk brukertesting og medvirkning til å se nye muligheter og utvikle læremiddelet, ikke bare for å oppdage mangler og feil. Ved å bevare et åpent sinn til hvilke muligheter som finnes åpner vi samtidig for mer innsikt. Fasiliter for at brukerne kan medvirke og komme med egne ideer og ønsker.

  • Brukertesting har stor verdi i utvikling. Derfor anbefaler vi å sette av tilstrekkelig med midler til å rekruttere, gjennomføre, dokumentere og honorere. Avhengig av formelle forhold i hver organisasjon kan også brukertesting lønnes. Vi skiller her mellom brukertesting som gjennomføres med hensikt om å skape overblikk og brukertesting som gir dyp innsikt. Brukertesting for dyp innsikt krever større grad av samarbeid og deltakelse av brukerne. Derfor anbefaler å verdsette brukerne for jobben de gjør og helst unngå gratisarbeid eller betaling med gavekort eller andre goder.

  • Brukere er forskjellige og bruker forskjellig teknologi på forskjellige måter. Sørg for å undersøke hvilke teknologier og programvare som brukes av den aktuelle brukergruppen. Dette er viktig fordi et digitalt læremiddel vil fremstå forskjellig ved bruk av ulike enheter og hjelpemiddelteknologi.

Inkludering for alle elever​

For mange elever er det nødvendig med tilpassede læremidler for å kunne delta i vanlig undervisning og oppleve inkludering. Historisk sett har fysiske læremidler ikke vært tilgjengelige for mange elever, for eksempel elever med lese- og skrivevansker. Digitale læremidler gir flere muligheter for tilpasning og inkludering, men ikke uten at de utvikles på riktig måte.

Emil Moore-Carlsen har vært gjennom 13 års skolegang som blind elev. Hans erfaring med læring i norsk skole viser behovet for tilpasning og understreker potensialet digitale læremidler har til å gi likeverdig tilgang og inkludering.

Da jeg gikk på skolen måtte jeg alltid vente litt for å få det samme skoleutstyret som de andre. Det ble en del timer med en-til-en-undervisning på eget rom som kunne ha vært unngått med større grad av inkludering i klasserommet. Jeg opplevde ofte at lærerne glemte seg bort og snakket om hva som var synlig på tavla, eller andre ting som elevene skulle se. Jeg er blind og er nå 19 år og har med meg mye erfaring om hva som fungerer og ikke fungerer for blinde elever i skolen. Et vesentlig poeng er at fysiske bøker, til forskjell fra digitale læremidler, ikke fungerer når man er blind. Som blind elev er man avhengig av blindeskrift. Produksjon av blindeskrift på papir tar gjerne lang tid. Derfor vil man som blind elev fort havne bakpå hvis man må vente på at det produseres materialer og læremidler. Når man sitter inne på et klasserom alene med en-til-en-undervisning vil man miste litt av det sosiale rundt når de andre elevene stikker ut i friminuttet og hvor er det de drar. Når man mister de andre sosialt vil man også miste de andre elevene om de ikke tenker på hva de skal gjøre for at du skal få kunne vært med. I klasserommet så får man være med på det sosiale. Da er det viktig at læreren følger med på den blinde eleven, fordi det er fort gjort at en blind elev ikke får med seg mye av undervisningen. Det er viktig at læreren eller en assistent sitter nære nok eleven og gir gode nok forklaringer, for eksempel til figurer i matematikk. I et klasserom vil det være enklere dersom man får digitale hjelpemidler. Dette er fordi man da ikke trenger å stadig få tak i nye hjelpemidler som må fornyes.

Kontinuerlig brukertesting​

Kontinuerlig brukertesting som pågår parallelt med utviklingsprosessen gjør det lettere å ivareta tilgjengelighet for brukere av digitale læremidler. Likevel kan slik brukertesting også deles inn i flere faser som gjentas iterativt.

Brukertesting er aktuelt i alle faser av utviklingen av digitale læremidler. Det kan gjennomføres som en del av idéfase, design, utvikling, testing eller videreutvikling. Tidlig brukertesting bidrar til at brukernes behov kan påvirke hvordan systemet struktureres og hvilke teknologiske løsninger som integreres i det digitale læremidlet. Struktur er viktig for navigasjon av ferdig produkt, for eksempel med skjermleser som leser direkte fra HTML -strukturen og -semantikken.

Brukertestingsprosessen​

Forberedelser og rekruttering​

For å forberede en brukertest er det selvfølgelig viktig å ha noe å teste. Dette trenger ikke å være et ferdig produkt, men kan være en prototype. I en idefase vil brukermedvirkning ikke være knyttet til testing av en prototype eller produkt, men dreie seg om innsikt i elevers, læreres og foresattes behov når det kommer til bruk av digitale læremidler.

Når det er klart hvilke deler av det digitale læremidlet som skal testes kan testingen planlegges ved å rekruttere samarbeidspartnere og deltakere til testingen. Hvordan du jobber med samarbeidspartnere og deltakere avgjør hvilke typer aktiviteter som er mulig å gjennomføre. Tenk over følgende når du jobber med rekruttering til brukertesting.

  • Hvem er brukeren av den aktuelle funksjonaliteten i det digitale læremidlet?
  • Hvilke aktiviteter kan fasilitere for medvirkning fra de aktuelle brukerne? Dette kan for eksempel være følgende aktiviteter:
    • Brukertest med observasjon
    • Intervju
    • Idemyldring

Dersom det virker vanskelig å komme i kontakt med eller gjennomføre brukertesting med personer i brukergruppen kan et alternativ være å ta kontakt med personer og organisasjoner som jobber tett på brukergruppen eller har erfaring med relevante behov for brukergruppen. Det er mange hensyn som må tas i arbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det kan være veldig sårbare personer som er avhengige av assistanse. Brukermedvirkning fra mindreårige elever skjer kun i enighet og samarbeid med foresatte og skole. Dette gjelder naturligvis også for elever med funksjonsnedsettelser. Det finnes imidlertid tilnærminger som kan gjøre det enklere å rekruttere til brukertesting.

  • Forsøk å komme i kontakt med voksne personer fra brukergruppen. Dersom personen har vokst opp i Norge har personen erfaring med skolegang i Norge og kan dele sine synspunkter om undervisning og bruk av læremidler i skolen. Se liste over brukergruppenes interesseorganisasjoner (Åpnes i ny fane) UU -tilsynet gir en innføring i brukertesting med funksjonshemmede. innføring i brukertesting | UU -tilsynet (Åpnes i ny fane)

  • Forsøk å komme i kontakt med voksne som jobber i tilknytning til elever fra brukergruppen. Dersom ikke direkte observasjon er mulig vil tilknyttede personer selv sitte på verdifull kunnskap og innsikt om hvilke behov elevene har. Vår erfaring er at mennesker som jobber tett med elever har mange ønsker og ideer for hvordan digitale læremidler kan forbedres. Dette er verdifull innsikt.

  • Undersøk om det finnes aktører som spesialiserer seg på brukertesting og kan bistå i fasilitering og formidling for brukertesting.

  • Vurder om det er mulig å tilnærme seg problemstillingen mer generelt. Finnes det en mer overordnet del av læremiddelet som er lettere å teste med brukergruppen? Brukertesting gir ofte uventet innsikt som kan lede utviklingen i en ny retning. Vi anbefaler derfor å starte overordnet og generelt før fokuset eventuelt flyttes til mer konkrete detaljer.

  • Dersom det ikke er mulig å rekruttere til brukertesting innenfor rammene av utvikling er det likevel viktig å teste selv. Egentesting gir ikke samme innsikt som brukertesting. Likevel bidrar undersøkelser av forskjellig hjelpemiddelteknologi i møte med digitale læremidler til kunnskap om forskjellige typer behov. Vi anbefaler å jobbe med kompetansebygging internt og fortsette arbeidet med rekruttering selv om det eventuelt ikke gir umiddelbare resultater.

Når rekrutteringen er gjennomført og sted og tid er avtalt er det viktig å forberede deltakerne på brukertestingen. Personer med funksjonsnedsettelser kan ha egne behov når det kommer til reise, tidsbruk, fremkommelighet, kommunikasjon, assistanse med mer. Det er derfor viktig å ta hensyn til hvilken brukergruppe som skal delta på brukertestingen, samt eventuelle individuelle behov. Send ut informasjon i god tid. Informer om:

  • Tid
  • Sted
  • Varighet og tidsplan, pauser, servering
  • Fremkommelighet på stedet brukertestingen skal gjennomføres
  • Tilgjengelig hjelp og assistanse i forbindelse med testingen
  • Testdeltakere, hvem deltar?
  • Fasilitatorer, designere og utviklere, hvem deltar?
  • Utstyr, hva trenger testdeltakerne å ha med seg?
  • Forberedelser for deltakerne, er det noe de skal ta med, lese seg opp på eller teste på forhånd?
  • Tilby tilrettelegging og undersøk om deltakerne har andre behov i forbindelse med testingen.
  • Informer om samtykke og hvordan testingen vil dokumenteres.

Ved planlegging av brukertestingen er det spesielt viktig å huske på at brukere av hjelpemiddelteknologi ofte trenger mer tid til å gjennomføre oppgaver. Personer som benytter alternative former for navigasjon og interaksjon med digitale læremidler kan også bli fort slitne ettersom den alternative navigasjonen i mange tilfeller er mer krevende. Planlegg derfor god tid til å gjennomføre aktivitetene og oppgavene i brukertestingen og legg også inn pauser. Det kan også oppstå behov for pauser underveis i en brukertesting, så sørg for at tidsplanen er fleksibel nok til å tillate dette.

Jobben som tester​

Kort fortalt er målet med brukertesting at deltakernes opplevelse kommer frem og at denne dokumenteres og dermed kan gi innsikt til utviklingsarbeidet. Det er flere måter å gjennomføre brukertesting på som spiller inn på hvordan vi dokumenterer innsikt.

Thea Løkebø er svaksynt og jobber som tester for Digjobb. Hun deler av sin erfaring og forteller om hva hun mener er viktig for god gjennomføring av brukertesting.

Det er viktig å ha en tydelig dialog med brukertesteren om hva produktet skal løse eller utføre. Det holder ikke at produktet «fungerer greit». Man må også finne ut om alle funksjoner er tilgjengelige og brukes slik det var ment.

En samtale før testen starter kan være nyttig for å forklare hensikten bak produktet. Under selve testen bør en person fra utviklingsteamet gjerne være til stede, slik at problemstillinger kan forklares og vises direkte. Dette gir bedre innsikt enn å kun sende e-poster eller dokumenter, ettersom hjelpemidlene og metodene synshemmede bruker ofte er ukjente for mange. Det er også viktig å ta hensyn til at funksjonshemmede ofte blir raskere slitne. Derfor er det lurt å dele testingen inn i etapper med pauser imellom. Dette gjør at testeren orker mer, og produsenten får bedre og mer presise tilbakemeldinger.

Hun trekker også frem noen vanlige feil ved nettsteder som hun ofte opplever når hun tester.

  • Logg-inn-knapper er vanskelige å finne
  • Skjermleseren plasserer brukeren på ulogiske steder ved navigering
  • Zoom-funksjonen på nettsiden fungerer ikke som den skal
  • Unødvendig topp- og bunntekst leses opp i PDF-filer
  • Bilder mangler synstolkning
  • Skjermleseren fanger ikke opp all nødvendig tekst

Observasjon​

  • Sørg for at det er mulig å oppfatte det deltakeren gjør. Her anbefaler vi å ta en aktiv rolle og stille spørsmål når det er noe som er uklart. Eksempler på spørsmål kan være:
    • Kan du forklare det du gjorde nå?
    • Hvorfor gjorde du det på den måten?
    • Er du klar over at [eksempel funksjonalitet] finnes?
    • Kan du gjenta det du gjorde nå?

Intervju​

Det finnes mange måter å sette opp et intervju på. Vi anbefaler å tenke gjennom hvordan produsentens spørsmål kan besvares, samtidig som deltakeren får fortelle fritt om sin opplevelse. Det er viktig å balansere dette opp mot hverandre slik at vi tilegner oss så mye innsikt som mulig.

Dokumentering​

Ved både observasjon og intervju er det viktig å dokumentere ny innsikt. Dette kan være for intern bruk i et lite team eller for en kunde eller større organisasjon. Uansett anbefaler vi å være minst to personer i gjennomføringen av observasjon eller intervju. Da kan en person fokusere på gjennomføring av oppgaver og spørsmål, mens den andre fokuserer på dokumenteringen. Avhengig av hvordan innsikten skal brukes, i hvilken organisasjon og hvor i utviklingsprosessen brukertestingen gjennomføres, kan også dokumenteringen gjøres på ulike måter.

  • Skriftlige notater
  • Lydopptak
  • Videoopptak
  • Deltakerne skriver selv kommentarer

Oppstart​

Sørg for at alle involverte kjenner til tidsplanen, roller og oppgaver som skal gjennomføres. Informer om pauser og at det kan oppstå endringer i tidsplanen dersom noen av deltakerne har behov for det.

Gjennomføring​

  • Informer grundig om hva som skal testes og hvilke aktiviteter og oppgaver som skal gjennomføres av deltakerne. Når deltakerne har en grunnleggende forståelse for hva som skal testes, blir det lettere for dem å gi feedback som blir nyttig for videre utvikling.
  • Underveis i brukertestingen er det viktig med oppfølging av deltakeren. Kommuniser tydelig ved når det oppstår uklarhet. Hold fokuset på det dere ønsker at deltakeren skal teste og utforske selv, og unngå å bruke for mye tid på trivielle problemer.
  • Observer hvordan deltakeren navigerer. Det er mulig å få mye innsikt også fra de fysiske forholdene rundt hvordan deltakerne bruker systemet. Det er altså ikke bare resultatet i systemet eller testløsningen som er av interesse. Deltakere med funksjonsnedsettelser er ofte åpne for å fortelle om hvordan de bruker teknologi, men vær obs på at det kan være vanskelig for enkelte å fortelle om sensitive tema knyttet til funksjonsnedsettelser.
  • Ved å holde kommunikasjonen åpen gjennom brukertestingen blir det lettere å skape dyp innsikt, samtidig blir det også lettere for deltakerne å si fra om egne behov slik at testingen gjennomføres på en behagelig måte for dem.
  • Sørg for å legge inn en oppsummering på slutten av brukertestingen. Det er viktig at deltakerne får komme med eventuelle spørsmål og får informasjon om hva som skjer videre. I tillegg er det ofte nyttig feedback kommer frem etter at den formelle delen av testingen er avsluttet. Når opptaket skrus av og deltakerne føler at de kan senke skuldrene kan det fortsatt komme mer informasjon som er viktig for utviklingen av det digitale læremidlet. Vær obs på denne muligheten og hold samtalen gående når den formelle delen av testingen er over. Det er også lurt å gi deltakerne muligheten til å ta kontakt dersom de kommer på noe av betydning i etterkant av testingen.

Etterarbeid​

Avhengig av hvordan brukertestingen er dokumentert vil etterarbeidet etter endt testing variere. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å dokumentere for den interne utviklingen av det digitale læremidlet. Det vil si at fokuset i analyse og rapportering ligger på at det skal komme til nytte internt i organisasjonen.

Analyse​

Målet med analysen er at innsikt fra brukertesten kommer frem og kan senere kan rapporteres internt i organisasjonen. På denne måten skal alle som driver med utvikling og produsering av det digitale læremidlet kunne dra nytte av brukertestingen. Gå gjennom dokumentasjonen fra brukertestingen og trekk ut de viktigste funnene for deres utvikling. Ved å gå over notater eller opptak kan vi ofte bli oppmerksomme på ting som vi har oversett eller glemt fra brukertestingen og i etterkant er i stand til å se i nytt lys. Tenk over hvordan de viktigste funnene kan sammenfattes og oppsummeres for å være til størst mulig nytte for hele organisasjonen.

For designere og utviklere som har vært med på brukertestingen er det spesielt viktig å videreformidle innsikt til resten av utviklingsteamet. Her er det viktig å huske på at dere som har vært med på brukertestingen kommuniserer godt med utviklerne. Med erfaring fra brukertesting sitter vi på kunnskap som ikke kan tas for gitt. Derfor er samtalen med resten av utviklerne viktig.

Vi anbefaler iterativ brukertesting. Det innebærer at eventuelle spørsmål som dukker opp i etterkant ikke trenger å bli sett på som mangler ved brukertestingen, men utgangspunkt for videre testing. Det er viktig å følge opp deltakere og lurt å holde kontakten for videre samarbeid.

Brukertesting i sammenheng med lovkrav om universell utforming​

Brukertesting trekkes frem som en sentral del av evaluering for universell utforming i Standard Norges veileder for universell utforming av digitale læremidler, kapittel 7. Når vi gjennomfører brukertesting for likeverdig tilgang til digitale læremidler forbedrer vi tilgjengeligheten for elever med funksjonsnedsettelser. Dette betyr imidlertid ikke at vi automatisk oppfyller alle krav til universell utforming som er gitt i loven Regelverk og krav | UU-tilsynet (Åpnes i ny fane). Det er viktig å skille mellom tilgjengelighet og lovkrav om universell utforming. Som læremiddelprodusenter er vi pliktige å oppfylle krav til universell utforming. Formålet med disse kravene er å sørge for økt tilgjengelighet for så mange mennesker som mulig. Brukertesting er et viktig verktøy for å oppdage eventuelle brudd på regelverket. I tillegg kan brukertesting gi oss, som læremiddelprodusenter, mye mer. Vi får et innblikk i hva som skal til for å skape digitale læremidler som er tilgjengelige i praksis. Økt fokus på tilgjengelighet og universell utforming samt et regelverk i utvikling har flyttet mer ansvar over på læremiddelprodusenten, om at digitale læremidler skal være tilgjengelige for alle og bidra til inkludering.

Les mer om brukertesting​